Pengespilloven er den sentrale loven som bestemmer hvilke pengespill som er lovlige i Norge, hvem som kan tilby dem, og hvordan spillerne skal beskyttes. For deg som spiller avgjør loven alt fra aldersgrense og markedsføring til hvilke nettcasino du i praksis får tilgang til. Her forklarer vi hva pengespilloven faktisk sier, hvorfor den ble endret i 2023, og hva reglene betyr for deg i hverdagen.
Hva er pengespilloven?
Pengespilloven heter formelt lov om pengespill. Den ble vedtatt av Stortinget 18. mars 2022 og trådte i kraft 1. januar 2023. Loven er det overordnede regelverket for pengespill i Norge og gjelder for alt fra Lotto og oddsspill til skrapelodd, bingo og nettkasino.
Et pengespill er i korte trekk et spill der du betaler for å delta, der utfallet helt eller delvis er tilfeldig, og der du kan vinne en premie med pengeverdi. Det er denne kombinasjonen av innsats, tilfeldighet og premie som gjør at et spill faller inn under loven.
Loven bygger på den såkalte enerettsmodellen. Enerett betyr at staten har gitt noen få aktører en eksklusiv rett til å tilby de mest risikofylte pengespillene, i stedet for å åpne markedet for mange private selskaper med lisens. Tanken er at et stramt styrt tilbud skal begrense spilleproblemer.
Nøkkelfakta om pengespilloven
| Offisielt navn | Lov om pengespill (pengespilloven) |
|---|---|
| Lovdata-referanse | LOV-2022-03-18-12 |
| Vedtatt | 18. mars 2022 |
| I kraft | 1. januar 2023 |
| Erstattet | Totalisatorloven (1927), pengespilloven (1992) og lotteriloven (1995) |
| Ansvarlig myndighet | Lotteritilsynet |
| Aldersgrense | 18 år |
| Modell | Enerettsmodell (Norsk Tipping og Norsk Rikstoto) |
Fra tre lover til én
Før 2023 var pengespill i Norge regulert av tre separate lover som hadde vokst fram over nesten hundre år:
- Totalisatorloven fra 1927, som ga grunnlag for spill på hest.
- Pengespilloven fra 1992, som regulerte Norsk Tippings spill.
- Lotteriloven fra 1995, som dekket lotterier og bingo.
Dette gjorde regelverket fragmentert og vanskelig å få oversikt over. Den nye pengespilloven samler alle tre i én felles lov. Formålet var å gjøre reglene mer oversiktlige, modernisere dem for nettbaserte spill og styrke verktøyene myndighetene har for å håndheve enerettsmodellen.
Formålet med loven
Pengespilloven slår fast tre hovedformål allerede i den første paragrafen. Loven skal:
- forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill,
- sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte, og
- legge til rette for at overskuddet fra spillene går til ideelle formål.
Det siste punktet er grunnen til at pengespill i Norge er tett knyttet til frivillighet, idrett og kultur. Overskuddet fra Norsk Tipping fordeles etter en fast nøkkel, der hovedandelen går til idrettsformål og resten deles mellom kulturformål og samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner. I praksis betyr det at en vesentlig del av pengene spillere taper, ender opp hos lag, foreninger og organisasjoner over hele landet.
Enerettsmodellen: hvem har lov til å tilby pengespill?
Kjernen i loven er at de mest risikofylte pengespillene – de med høy omsetning, store premier eller stor fare for å skape avhengighet – bare kan tilbys av aktører med enerett. I Norge er dette Norsk Tipping og Norsk Rikstoto.
Norsk Tipping er heleid av staten og står for de fleste pengespillene, mens Norsk Rikstoto har enerett på spill knyttet til hestesport. I tillegg åpner loven for at frivillige organisasjoner og lokale lag kan arrangere mindre lotterier, så lenge de har tillatelse og overskuddet går til et godt formål.
Oversikten nedenfor viser hvem som lovlig kan tilby pengespill i Norge, og på hvilket grunnlag.
Hvem kan tilby pengespill i Norge
| Aktør | Hva de kan tilby | Grunnlag |
|---|---|---|
| Norsk Tipping | Tallspill og lotterier (Lotto, Vikinglotto), oddsspill, skrapespill, terminalspill og nettkasino | Enerett |
| Norsk Rikstoto | Spill på hestesport (totalisatorspill) | Enerett |
| Ideelle og frivillige organisasjoner | Lotterier og bingo med godkjent formål | Tillatelse fra Lotteritilsynet |
| Lokale lag og foreninger | Mindre lotterier og basarer | Registrering eller tillatelse |
| Private personer | Små lotterier uten fortjeneste og med begrenset omsetning | Unntak i loven |
Hva pengespilloven betyr for deg som spiller
For spillere handler loven mindre om paragrafer og mer om hvilke rettigheter, plikter og praktiske begrensninger du møter. Her er de viktigste punktene.
Er det lov å spille på utenlandske casino?
Det er ikke straffbart for deg som privatperson å spille hos et utenlandsk spillselskap. Det er selskapene som bryter norsk lov når de retter seg mot det norske markedet uten å ha enerett. Du som kunde blir altså ikke bøtelagt for å opprette en konto eller sette inn penger.
Samtidig er det viktig å forstå forskjellen på «ikke forbudt» og «trygt». Spiller du hos en aktør uten norsk godkjenning, står du uten den forbrukerbeskyttelsen og de ansvarlighetsverktøyene loven krever. Du kan lese mer om hva dette innebærer i vår guide om casino uten norsk lisens.
Aldersgrense og forbud mot kreditt
Loven setter en absolutt aldersgrense på 18 år for alle pengespill. I tillegg er det forbudt å tilby kreditt til pengespill. Du skal med andre ord ikke kunne låne penger av spillselskapet for å spille, og lovlige aktører skal avvise forsøk på å spille på kreditt.
Beskyttelsen du får hos lovlige tilbydere
En stor del av loven handler om ansvarlig spill. Lovlige aktører må blant annet tilby verktøy som lar deg sette grenser for hvor mye du kan spille for, og mulighet til å stenge deg selv ute i en periode. Les mer om hvordan du bruker spillepause og selvutestengelse, og om prinsippene for ansvarlig spill.
Skatt på gevinster
Loven regulerer selve spillene, mens skattereglene avgjør hva du sitter igjen med. Gevinster fra godkjente norske spill er som hovedregel skattefrie, mens gevinster fra enkelte andre spill kan være skattepliktige. Detaljene finner du i vår oversikt over skatt på casinogevinst.
Slik håndheves loven
Ansvaret for å følge opp pengespilloven ligger hos Lotteritilsynet. Tilsynet gir tillatelser, fører kontroll og kan gripe inn mot ulovlig virksomhet. Du kan lese mer om hvem som regulerer nettcasinoer i en egen artikkel.
Den nye loven ga myndighetene flere og kraftigere virkemidler enn før:
- Markedsføringsforbud: Det er i utgangspunktet forbudt å markedsføre pengespill som ikke har tillatelse i Norge, og forbudt å rette markedsføring mot mindreårige eller mot personer som har stengt seg ute.
- Betalingsformidlingsforbud: Norske banker og betalingsformidlere har ikke lov til å gjennomføre innskudd og utbetalinger knyttet til ulovlige pengespill.
- DNS-blokkering: Fra 1. januar 2025 kan Lotteritilsynet pålegge internettleverandører å blokkere nettsteder som tilbyr ulovlige pengespill til norske spillere. En rekke nettsteder er allerede blokkert.
- Tvangsmulkt: Tilsynet kan ilegge løpende bøter til aktører som ikke retter seg etter pålegg.
For deg som spiller merkes dette først og fremst gjennom at innskudd kan bli avvist av banken, og at enkelte nettsteder ikke lenger lar seg åpne på vanlig måte.
Vanlige misforståelser
Flere myter går igjen når folk snakker om pengespilloven. Her er noen av de vanligste, ryddet opp i:
- «Alle pengespill er forbudt i Norge.» Feil. Pengespill er lovlig, men bare innenfor enerettsmodellen og regulerte lotterier.
- «Jeg kan bli straffet for å spille på et utenlandsk casino.» Feil. Det er tilbyderen, ikke spilleren, som rammes av loven.
- «Loven forbyr bonuser og gratisspinn generelt.» Ikke helt. Loven regulerer markedsføring og tilbud fra godkjente aktører; den forbyr ikke alle former for kampanjer.
- «Enerettsmodellen betyr at bare staten tjener penger.» Unøyaktig. Overskuddet er lovpålagt å gå til idrett, kultur og frivillige formål.
Ansvarsfraskrivelse
Denne artikkelen er kun ment som en nøytral og faktabasert forklaring av pengespilloven. Den er ikke juridisk rådgivning og oppfordrer ikke til å spille. Pengespill innebærer alltid en risiko for tap, og du bør aldri spille for mer enn du har råd til å tape.
Opplever du at spillingen går ut over økonomi, helse eller relasjoner, finnes det hjelp å få. Hjelpelinjen for spilleavhengige tilbyr gratis og anonym veiledning på telefon 800 800 40 – les mer hos Hjelpelinjen. Du finner også oppdatert informasjon om regelverk og ansvarlig spill hos Lotteritilsynet.
Kildehenvisninger
Vanlige spørsmål (FAQ)
Når trådte pengespilloven i kraft?
Den gjeldende pengespilloven ble vedtatt 18. mars 2022 og trådte i kraft 1. januar 2023. Den erstattet tre eldre lover: totalisatorloven fra 1927, pengespilloven fra 1992 og lotteriloven fra 1995.
Er det ulovlig for meg å spille på utenlandske nettcasino?
Nei. Det er ikke straffbart for deg som privatperson å spille hos et utenlandsk spillselskap. Det er selskapene som bryter loven ved å tilby og markedsføre pengespill i Norge uten enerett. Du mister likevel forbrukerbeskyttelsen du har hos godkjente aktører.
Hva er enerettsmodellen?
Enerettsmodellen innebærer at bare noen få utvalgte aktører – i Norge Norsk Tipping og Norsk Rikstoto – har rett til å tilby de mest risikofylte pengespillene. Målet er å begrense spilleproblemer og sikre at overskuddet går til ideelle formål.
Hvilken aldersgrense gjelder for pengespill i Norge?
Pengespilloven setter en aldersgrense på 18 år for alle pengespill. I tillegg er det forbudt å tilby kreditt til pengespill, slik at du ikke skal kunne låne penger av spillselskapet for å spille.
Hvem passer på at pengespilloven følges?
Lotteritilsynet har ansvaret for å følge opp loven. Tilsynet gir tillatelser, fører kontroll og kan blant annet kreve betalingsblokkering, DNS-blokkering av ulovlige nettsteder og ilegge tvangsmulkt.

